Om prosjektet
Begrepet smarthus omfatter en rekke elektroniske installasjoner som skal bidra til å gi boligen lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå. Systemene kan vanligvis styres med fjernkontroll, kontrollpanel, smarttelefon eller nettbrett over internett/wifi. Det er også mulig å installere sensorteknologi som er relatert til helse eller velvære. Eksempler på dette er sengesensorer og varmekameraer som kan være til hjelp for familier med omsorg for eldre mennesker eller for eksempel personer med utviklingshemning.
I dag kan alle benytte seg av denne teknologien. Det fins et rikt utvalg av sensorteknologi i butikker for hvitevarer og hjemmeelektronikk. Man kan plukke og mikse sensorer for mange ulike formål, til overkommelige priser. Smarthusteknologi har blitt hverdagsteknologi i løpet av kort tid. Et viktig aspekt ved hverdagsteknologi er at den er kommersielt tilgjengelig og at man kan ta den i bruk på eget initiativ, for eksempel for å forenkle sitt eget dagligliv eller for å gjøre boligen tryggere.
Prosjektets hovedmål er å levere praktisk kunnskap om universell utforming av smarthus- og sensorteknologi til brukere, pårørende og fagpersonell. På denne måten kan de gjøre informerte valg og benytte teknologien i hjemmene til innbyggere med nedsatt kognitivt funksjonsnivå på best mulig måte. Kunnskapen framskaffes gjennom utprøving i praksis. Risør kommune og Vaksdal kommune deltar i prosjektets utprøving. Karde evaluerer teknologier i laboratorium.
Prosjektet er hovedfinansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) v/ Deltasenteret.
Foreløpige funn (om det som går skeis)
Sensorteknologi rett fra butikkhyllen kan gjerne være “plukk og miks”, men den er nok ikke så “plug and play” som reklamen vil ha det til. Vi har i prosjektets utprøving støtt på mange forskjellige utfordringer – om ikke direkte problemer – som strider mot idéen om universell utforming.
La oss begynne med emballasjen. Vi har valgt sensorpakker som er tilgjengelig i de vanligste butikker for hvitevarer og hjemmeelektronikk. Emballasjen kan være både informativ og lekker, men utrolig vanskelig å åpne. Det kan være både usynlig teip, sveiset plast og en pakke som er satt sammen på en innviklet måte. Det ender gjerne opp med at brukeren river pakken i stykker eller skjærer over hardplasten (og over sine fingre i samme slengen).
Denne lekre emballasjen av en “Rubiks kube” ble til slutt “forskriftsmessig” åpnet, endog etter flere forsøk fram og tilbake.
Så er det wifi, dvs. nettverket som gjør at sensorene kan “snakke” med baseenheten som samler sensordata, og at baseenheten kan snakke videre med internett-ruteren. Sambandet kan være vanskelig å få opp når det gjelder selve nettet; enten “ser” ikke base-enheten wifi-nettet, eller så klarer ikke brukeren å lese wifi-nøkkelen for å taste den inn i sensorsystemet fordi nøkkelen er lang (består av svært mange tegn), uforklarlig i seg selv (ca. slik: EaaG56TiLI364x441l) og skrevet med mikroskopiske (1 mm høye) bokstaver på baksiden av enheten. En typisk 50-åring kan ikke lese wifi-nøkkelen verken med brillene på eller uten dem. Videre, det hender lett at 1 (tallet ett) og I (stor i) blir forvekslet med hverandre. Vi har også observert at i enkelte bolig- og kontorbygg er wifi-nettet konfigurert slik at det ikke er mulig (tillatt) å kople sensorenheter til det (eller en vanlig PC for den saks skyld). Dette forårsaker mye teknisk heft og plunder for mange. Det må også sies at det mangler internett der eldre har sine leiligheter, f.eks. omsorgsboliger og tilsvarende.
Batterier kan være mangt. Det er mulig at sensorene trenger helt vanlige batterier og at disse er enkelt å sette inn. Andre ganger kan en sensor ha ferdigmontert “fast” batteri som bare skal aktiveres ved å trekke ut av sensoren en bit plastteip. Denne teipen forsvinner når brukeren pakker opp sensorene og fjerner all overflødig plastemballasje (og lignende). Men hva så? Hvordan åpner man da denne sensoren da for å sette inn et batteri eller to (som følgelig ikke er meningen)? Tjah, rå makt med skrutrekker er vel det eneste gangbare alternativet for å åpne den ulykksalige sensoren for å sette inn batterier. Og sensoren går selvfølgelig i stykker.
Bruksanvisninger har blitt en gjenganger når det gjelder å forstå bruk av teknologi som skaffes rett fra butikkhyllen. Noe er på engelsk, noe på dansk og svensk men ofte ikke på norsk. Noe er veldig vanskelig å lese pga. at alt er trykket på et “laken” av et A2-ark silkepapir med 20 språk på – 10 på hver side. Da blir det nødvendigvis litt smått. Andre ganger fins det en ypperlig video- eller animasjonsbasert bruksanvisning på sluttbrukerappen som er knyttet til sensorsystemet for veiledning, innstillinger og betjening. Det er vel og bra, bortsett fra at den er også på engelsk.
Lyd eller lys kan være ønskelig som bekreftelse på at noe skjer eller at input fra brukeren er mottatt. Derimot, dersom sensorene blinker eller piper hele tiden eller hver gang de observerer bitteliten bevegelse, kan brukeren fort få nok. Flere sensorer har et innebygd reaksjonsmønster som det kan være umulig å endre eller veldig vanskelig å justere. Da blinker og piper sensoren i hytt og pine – som den tror at den skal. Personen sensoren skal betjene synes det hele er plagsomt eller forvirrende, spesielt om “discolyset” belyser soverommet natten lang.
Innstillinger for å få sensorsystemet til å “oppføre seg” på en ønsket måte er en nyttig funksjonalitet. Løsninger som tilbyr dette spenner fra meget enkle valg (av eller på) til oppsett som ligner programmering. Jo flere nyttige valg man kan gjøre for å tilpasse systemet til bruken og brukeren, desto mer komplisert blir dialogen. En bruker uten programmeringserfaring gir raskt opp forsøket å justere opplegget til optimale innstillinger.
Vi (alle som jobber med sensorteknologi og såkalt IoT, Internet of Things) har kommet langt med å utvikle løsninger for ulik bruk. Vi har imidlertid et godt stykke å gå før teknologien er brukbar for mange og universelt utformet for de aller fleste.
Nettstedet www.hverdagsteknologi.org
Nettstedet www.hverdagsteknologi.org som ble opprettet i et tidligere prosjekt vil nå i avslutningsfasen av Plukk og miks-prosjektet bli oppdatert med kunnskapen og erfaringene vi har ervervet fra sensorteknologi. Nettstedet er fritt tilgjengelig og det omhandler universell utforming av hverdagsteknologi. Veileder som dekker universell utforming av hverdagsteknologi kan lastes ned på www.hverdagsteknologi.org eller direkte her.
Prosjektets nettsted
Kardes nettsted
